Når tid begynte det egentlig å gå galt kan man spørre seg? I etterkrigstiden og i mange, mange år, kunne vi se et Norge som blomstret, utviklet seg og som ble stadig rikere. Men en plass på veien har de kloke, åpne og helhetstenkende beslutningene for hele det Norske folks beste, blitt byttet ut. Det kan virke som om de store beslutningene som tas nå, har et hint av selvsentrerthet og egoisme.
• Leserinnlegg av: Monica Strand
Vi opplever nå stadig eksempler på en lukket regjering og beslutninger som tas uten å gi folket innsyn når et stort flertall av folket ber om det. La meg begynne med noen eksempler på hvor jeg mener våre folkevalgte har feilet stort.
Strømkrisen
Regjeringen sier at kun 10 % av den norskproduserte strømmen går ut av Norge, hvordan kan da strømprisene her i Norge påvirkes i så stor grad av det utenlandske kraftmarkedet? Vi får forklart at det er lite vind i Europa som er skylden i de høye strømprisene. Hvor mye kraft er Norge egentlig avhengig av å få fra utlandet? Logikken her tilsier at Norge burde være selvforsynt med grønn kraft, er vi ikke det allikevel? Om det stemmer at vi i Norge påvirkes av lite vind i Europa, hvorfor ser vi da samtlige land i Europa med jevne mellomrom har langt lavere strømpriser enn vi i Norge?
Det sies også at det er ikke kapasitet til å frakte strøm fra nord i Norge til sør i Norge, hvorfor ikke? Har våre folkevalgte prioritert investeringer i utlandskabler fremfor innlandskabler? Har det vært så viktig for våre folkevalgte å vise seg frem for Europa og verden at de har nedprioritert det norske folks beste?
Covid-19
I det store bildet har de folkevalgte klart mye bra i denne krisen, men her også er skuffelsen stor! Vi ser gjennom en årrekke at deler av Helse-Norge har blitt «sentralisert,» bygget ned og avviklet. Lokalsykehus er blitt borte til fordel for store sykehus hvor alt er stuet sammen, flest mulig pasienter, færrest mulig ansatte og lengre reisevei for folket. «Bedre fagmiljø, mer effektiv drift og store besparelser», har vi fått høre titt og ofte. Var det så lurt å stue alle menneskene sammen? Var det lurt å «effektivisere» så mye at det ikke var «noe å gå på» i helsevesenet?
Så må vi ikke glemme næringslivet, ikke nok med at mange bedrifter sliter etter alle tiltakene og nedstengningene. Bedrifter har måttet permittere sine ansatte, kastet varer som er gått ut på dato eller av moten og fått betydelig redusert omsetning. Så kommer det «kriseordninger» som i stor grad ekskluderer blant annet mindre bedrifter. Noen lokale kompensasjonspakker kommer, men også her er det tydelig skjevfordeling og ekskludering. Selv om de lokale kompensasjonsordningene har truffet særdeles mye bedre, så er dette lommerusk og absolutt ikke noe som er i nærheten av å veier opp for det tapte.
Tiltakene er også rullet ut hva gjelder permittering og sykemelding, men også her stusser jeg. La oss ta sykemelding. Ved korona-relatert sykefravær så tar staten regningen fra dag seks og ikke fra dag 14 som vanlig. Men hva er poenget med det? Blir du syk av korona så er du ute av isolasjon etter dag seks! Ja det er mennesker som er syk eller sitter i karantene lenger, men i prinsippet så er du ute av isolasjon etter dag seks og da er «hjelpepakke» fra regjeringen null verdt.
Opp på det hele kommer strømpriser som er helt hinsides all forstand, men får næringslivet en rekkende hånd? Nei, de må klare seg selv! Er det gått fullstendig i glemmeboken hvor det norske folk får lønningene sine fra og hvor den norske stat får største delen av sine skatter og avgifter fra? Uten et fungerende næringsliv så har vi til slutt heller ikke et fungerende Norge. Det må ikke glemmes at Norge består av veldig mange småsteder og byer med små bedrifter som holder liv i lokalsamfunnene. Er det langsiktige målet å legge ned bygde-Norge og få hele det norske folk på sosialstønad? (Og da regner jeg bygde-Norge som alle utenfor ring 3 og de største byene i Norge, slik regjeringen viser tydelig selv i sine beslutninger).
Jeg har alltid vært eksepsjonelt glad i landet mitt og føler meg privilegert som er blitt født i nettopp dette landet. Jeg har hatt full og hel tillit til systemet, Regjering og Stortinget, min tillit til den norske stat har vært urokkelig. Jeg har hatt full forståelse for at saker er komplekse, ikke alle kan få det som di vil og at det ofte må tas vanskelige og harde beslutninger og valg. Men, kjære Jonas og Jens, dere tar det siste jeg har av tillit. Og ja, jeg mener Jens! At Jens i det hele tatt søker på stillingen som sentralbanksjef viser særdeles dårlig dømmekraft. På ingen tidspunkt i den stillingen vil han være objektiv, ufarget av sitt politiske partis ståsted eller sine nære bånd i den sittende regjering.
Saken er at det blir tatt beslutninger som ikke nødvendigvis er det beste for det norske folk på lang sikt, lenger. Beslutningene blir tatt ut i fra hva som er best for partiet og for å få vise seg mest mulig frem.
Nå blir blant annet retten til fritt behandlingsvalg sterkt innskrenket. Var dette bare for å vise muskler ovenfor den tidligere regjeringen? Hva med alle menneskene som nå er i dyp krise på grunn av Covid? Psyken til mange mennesker er påvirket, ufattelig mange har fått alkohol og rusproblemer som en konsekvens av Covid. Likevel velger den sittende regjering å fjerne det som nå MÅ bygges opp, utvides og rustes til det som kommer som en ettervirkning av Covid, nedstengning, isolasjon og ensomhet. Hvor er logikken? Hvorfor er ikke de folkevalgte opptatt av folket lenger?
ANNONSE
Når vi hører noen fra regjeringen prate uansett hvor viktig saken er, om det er strømkrise, Covid eller hva som helst. Så er samtlige opptatt av å få frem hva «deres parti har gjort bedre», «hva de andre partiene ikke gjorde» og «hvor store pengesekker» som er delt ut i krisepakker
For det første så brukes det nesten mer tid på å skryte av sitt eget parti og drittslenging om andre partier enn på de faktiske sakene. Hva med å effektivisere munnen på våre folkevalgte og kutte ut pisspreiket? Og hvilken reel verdi gir det FOLKET at våre folkevalgte velger å bruke så mye tid på dette?
For det andre så blir det sjelden gitt ærlige direkte svar når det blir spurt om detaljer i konkrete saker som opptar befolkningen. Det blir sagt mange ord, men med lite innhold. Eller så blir det snakket bort.
For det tredje så snakkes det bare om «de store summene» som deles ut, det snakkes aldri om hvor mye summen faktisk utgjør for sluttbrukeren. Den reelle summen! Er det for å mislede folket? Eller bare for å nok en gang skryte av seg selv med tomme ord?
På toppen av kransekaka ser vi i tillegg antydninger til kameraderi, hemmelighold, vennetjenester bak lukkede dører, direkte løgner og uærlighet blant våre folkevalgte og tidligere folkevalgte.
Samtidig forventer de samme folkevalgte at det norske folk skal ha full og blind tillit?
Nå må samtlige komme ned fra sin høye hest og bli kjent med grasrota igjen, før det er for seint.
Vi kan ignorere realiteten, men vi kan ikke ignorere konsekvensene av realiteten.
(Leserinnlegg)
ANNONSE