Som folkevalgte i Indre Østfold kommune har vi aldri sett en sak som Sanne Grahnstedt-saken. Den viser en svikt i kommunens tjenester og styring som er så alvorlig at statlige myndigheter nå må gripe inn.
Av: Frank Finstad, Tore Kjeserud, Mette Mysliwski og Kjell-Harry Olausen, Folkets Stemme
Sanne lever med en permanent hjerneskade og en marginal helsetilstand. Legeerklæringene er entydige: Hun trenger døgnkontinuerlig 2:1‑bemanning, våken nattevakt og personell med lang opplæringstid. Likevel har kommunen i flere år levert tjenester som ikke står i forhold til risikoen.
Statsforvalteren har opphevet kommunens vedtak. Sivilombudet har kritisert saksbehandlingen og bedt Statsforvalteren behandle saken på nytt. Likevel er feilene ikke rettet. Kommunen har fortsatt å bruke en tjenestemodell som ikke er faglig forsvarlig, og som i verste fall kan få fatale konsekvenser.
Den helhetlige risikoanalysen fra mai 2026 beskriver en situasjon som ikke kan bortforklares: – 15–25 forflytninger per døgn som krever to samtrente personer – 3–5 måneders nødvendig opplæringstid – bruk av ukjent personell kan utløse anfall – ingen dokumentert risikoanalyse før tjenestene ble redusert
Konklusjonen er klar: dagens organisering innebærer kritisk og potensielt livstruende risiko.
ANNONSE
I praksis er Sannes mor blitt siste sikkerhetsnett. Hun fungerer som bakvakt 24/7 – og familien har hatt betydelige private utlegg for å dekke opp for manglende BPA‑timer og manglende kommunale tjenester. Det er ikke slik norsk velferd skal fungere.
Dette handler ikke om politisk uenighet. Det handler om rettssikkerhet, forsvarlighet og et menneskes liv og helse. Når kommunen ikke lærer av tilsyn, ikke retter feil og ikke følger statlige føringer, står vi overfor systemsvikt – ikke enkeltsvikt.
Vi har derfor sendt en formell bekymringsmelding til Helsetilsynet, Statsforvalteren, Sivilombudet og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi ber om strakstiltak og ekstern gjennomgang.
Sanne har krav på trygghet, verdighet og kontinuitet. Det minste vi skylder henne – og alle i samme situasjon – er å ta ansvar når systemet svikter.
ANNONSE