Etter 8 år på jordomseiling følte Linn Charlotte Klund fra Ørje og Paul Lûbbe at de var bedre kjent i Stillehavet enn i sitt eget nabolag, og dette var det på høy tid å gjøre noe med.
En 14-dager langs oppdagelsesferd langs Haldenkanalen
Etter 8 år på jordomseiling følte Linn Charlotte Klund og Paul Lûbbe at de var bedre kjent i Stillehavet enn i sitt eget nabolag, og dette var det på høy tid å gjøre noe med.
Slik ble idéen om å seile Haldenkanalen på langs til, og i løpet av to uker i august i 2021 dokumenterte de alt det spennende de opplevde langsmed kanalbredden.
Underveis blir de kjent med steder de ikke ante eksisterte, og møter spennende mennesker som brenner for det de driver med, opplever vakker natur og yrende dyreliv – under som over vann. De smaker på spesialiteter basert på kortreiste råvarer, oppdager ekstraordinære og autentiske overnattingssteder, får seg en liten dose ekstremsport og nyter norsk natur på sitt beste.
Paret reiser uten kamerateam og produksjonsfirma og dokumenterer turen sin selv, slik at seerne får bli med på reisen gjennom parets egne øyne. Det er duket for en levende oppdagelsesreise gjennom et nydelig stykke Norge utenom fjell og fjord. Med en liten seiljolle – knapt stor nok til å sove i og liten nok til å ro når vinden svikter – bruker de 14 dager for å seile den ti mil lange Haldenkanalen fra nord til sør.
ANNONSE
En helhetlig prosjektbeskrivelse finner du her:
Prosjektbeskrivelse
Pilot «Ekspedisjon Haldenkanalen»
Et kjærestepar som har vært på jordomseiling i 8 år kommer tilbake til Norge og finner ut at de er bedre i kjent i Sør-Stillehavet enn i egne hjem-trakter. Dette synes Paul (35) og Linn Charlotte (34), født og oppvokst i «Slusebyen» Ørje ved bredden av Haldenkanalen, at det er på høy tid å gjøre noe med. De har bodd på båt og seilt i nesten et helt tiår, og skal nå bruke samme levesett og framkomstmåte for å legge ut på oppdagelsesferd gjennom sin egen «bakgård». Først må båten de (i 2012) begynte å øve med til jordomseiling og møtet med de store verdenshav pusses støvet av.
I etterkant av filmopptakene har det vært jobbet godt i kulissene og ved hjelp av støtte fra blant annet Marker Kommune og Haldenkanalen Regionalpark har prosjektet blant annet fått med seg et profesjonelt filmproduksjonsselskap med på laget. Et utkast til et første episode er nå klippet sammen, og det arbeides nå med å finansiere flere episoder. Målet med lokal-ekspedisjonen er en serie på 6 – 8 episoder à 30 – 40 minutter, som skal vises på en av de store TV-kanalene.
«Kom om bord, hvis du tør da selvfølgelig», sier vi med et smil, uten peiling på om vedkommende kan seile eller noen gang har manøvrert en båt. Det er den syngende bonden Petter Simonsen som er førstemann til å mønstre på den lille båten vår. Men synge – det kan han iallfall. Så med et hint av Harald Rønneberg – som forøvrig også er fra bredden av Haldenkanalen – er det duket for «Den sangglade bonden gjør ting han ikke har gjort før». Arier fyller Haldenkanalen med søt musikk, dette er noe annet enn seiler-shanties’ene vi pleier å høre på!
Rortak og seilmanøvre er det Paul som styrer, mens Linn Charlotte er kameramann. Som dere skjønner er rollefordelingen om bord litegrann annerledes her innaskjærs. Men middagspraksisene er tydeligvis de samme som i ankringsbukter verden over – også på disse trakter er det tradisjon for å be hverandre på middag. Etter en livat seiltur disker Petter opp med treretters på gården i Aurskog-Høland, bare et steinkast unna kanalen. I tillegg til brenneslekake og transylvanske ullgrispølser, får vi servert de utroligste historier. Om de helt spesielle ullgrisene som med sine brede glis setter både seg selv og gårdens sauer i respekt. Mens vi forsiktig får hilse på, kan ulven bare våge å nærme seg… Kontrasten fra “Miss Piggy” til “Kon-Tiki” er stor, men du verden for en seremoni vi nå skal høre om. Da hele Norge tok farvel med vår store oppdager Thor Heyerdahl, var det nemlig Petter som stod for musikken, og bergtatt av hans fortellinger får vi nesten følelsen av å selv sitte på kirkebenken.
Men ikke en middag uten båtprat, og bonden på Pavestad er nysgjerrig på om skroget eller kjærleiken ruster først når man lever såpass tett. Så vi svarer etter beste evne, og laget blir etter hvert så lystig at Petter kommer seg for sent avgårde til helgas konsert.
Mens vi tæller mot båten kjenner vi oss for første gang privilegerte over å ferdes på nordlige breddegrader. I tropene hadde ankringsplassen nemlig for lengst var bekmørk.
ANNONSE