Av Ronny Aukrust, stortingskandidat for Østfold Arbeiderparti
Debatten om fremtiden til Norsk Tipping og enerettsmodellen dukker jevnlig opp – særlig fra høyresiden, og spesielt fra FrP, som ønsker en lisensmodell der utenlandske spillselskaper får operere på det norske markedet mot en lisensavgift. Det kan høres fristende ut ved første øyekast. Litt mer konkurranse, kanskje flere valg for spillerne, og kanskje noen ekstra skattekroner? Men her bør vi være grundige – og ikke naive. For vi trenger ikke spekulere. Vi kan faktisk se til våre naboland og lære av deres erfaringer.
Sverige åpnet opp. Resultatet? Mer reklame, mindre ansvarlighet og lavere samfunnsbidrag.
I 2019 gikk Sverige over til en lisensmodell. Siden da har antallet reklamer for pengespill eksplodert. Spillreklame er blitt en pest i det offentlige rom og på digitale plattformer, og barn og unge eksponeres daglig. Presset øker for de som allerede er sårbare. Og selv med nye regulatoriske tiltak som «Spelpaus», sliter svenske myndigheter med å holde kontroll på markedet. Mange svensker spiller fortsatt hos uregulerte aktører som tilbyr bonuser og ubegrensede tap. Kanaliseringsgraden – altså hvor stor andel som spiller hos lovlige aktører – er lavere enn ventet. Det er altså ikke blitt enklere å kontrollere markedet – snarere tvert imot.
(Fortsetter under)
Og hva med overskuddet? I Norge går hele overskuddet fra Norsk Tipping – i år 8 milliarder kroner – rett til idrett, kultur og frivillighet. I Sverige er det annerledes. Private spillselskaper betaler skatt, men en langt mindre andel går til felleskapet. Det betyr mindre penger til breddeidretten, mindre til kulturtiltak, mindre til lokale frivillige organisasjoner.
Finland følger etter – men av helt andre grunner
Finland har til nå hatt en enerettsmodell, slik som oss. Men de har opplevd at halve markedet på nettkasino og oddsspill har forsvunnet til utenlandske aktører. Det har vært et problem fordi de ikke har like effektive virkemidler som Norge for å blokkere ulovlig virksomhet. Nå åpner de derfor opp for lisens – men understreker samtidig at ansvarlighet og samfunnsnytte fortsatt skal stå i sentrum. Det er et forsøk på å reparere et system i oppløsning – ikke et bevis på at lisens er bedre enn enerett.
ANNONSE
(Fortsetter under)
Norge har et av Europas mest ansvarlige og rettferdige systemer
La oss være tydelige: Enerettsmodellen i Norge fungerer. Den gir stabile og forutsigbare midler til breddeidretten, kulturlivet og frivilligheten. Den gir oss Grasrotandelen, der spilleren selv kan velge å støtte et lokalt formål. Og viktigst: Den setter spillavhengighet og ansvarlighet først, ikke aksjonærenes profitt.
Ved å tillate utenlandske aktører, flytter vi penger ut av landet – rett inn i lommene på internasjonale selskaper som er opptatt av bunnlinje, ikke barns fritidstilbud. Vi risikerer mer reklame, mer spillpress og mindre fellesskap.
Så spørsmålet er ikke om vi skal «modernisere» systemet. Spørsmålet er om vi vil ha mer penger til private selskaper – eller mer penger til idrettslag, korps og teatergrupper.
For meg og Arbeiderpartiet er svaret enkelt: Vi står fast på enerettsmodellen.
ANNONSE