Indre Østfold kommune kan avgi høringsuttalelse om en friskole som søker om etablering i kommunen. «Dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast», kan kommunen ved sin høringsuttalelse stoppe godkjenningen.
Av Torgeir Flateby, tidligere gen.sekr i Kristne Friskolers Forbund, medlem i Slitu Friskoles styre og bosatt i Indre Østfold på grensa til Slitu
Kommunedirektøren har gitt en forholdsvis grundig, men negativ innstilling om etablering av friskoler i Indre Østfold kommune foran kommende kommunestyremøte. Tallene som brukes er både unyanserte og mangelfulle, og saksfremlegget gir et helt misvisende bilde av de økonomiske konsekvensene for kommunen. Feilene fra kommunedirektørens innstilling er nå dessverre også videreformidlet i to venstrepolitikeres debattinnlegg i Smaalenene 8. juni.
Indre Østfold kommune trekkes helt korrekt i rammetilskuddet for elever som går i friskole. Kommunedirektøren skriver: «I 2026 er dette trekket på svimlende 136 500 kroner per elev.» At kommunen også får betydelige midler tilbake ved at det tilbakeføres midler gjennom den såkalte korreksjonsordningen, har kommunedirektørens folk sett helt bort fra i sin saksutredning.
Gjennom trekkordningen trekkes nemlig Indre Østfold kommune i 2026 for 21 millioner kroner for de 153 friskoleelevene som bodde i kommunen i 2024. Men gjennom korreksjonsordningen får kommunen tilbake om lag 11,8 millioner kroner. Totalsummen kommunen trekkes for blir da 9,2 millioner kroner, og per friskoleelev blir trekket om lag 60 000 kroner. Det er på ingen måte et «svimlende beløp» når kommunen i snitt bruker 162 000 kroner per elev i egne skoler, ifølge KOSTRA-tall. I snitt vil kommunen altså sitte igjen med et overskudd på 100 000 kroner per friskoleelev som de ikke trenger å undervise!
Det er trekk- og korreksjonsordningen i «Grønt hefte» fra Kommunal- og distriktsdepartementet som styrer og forklarer hvor mye kommunene trekkes og eventuelt tilgodeskrives for friskoleelever.
Ved et friskoleelevtall på Slitu på 70 elever vil trekket påvirkes noe og ende på cirka 84 000 kroner per elev, og ved 130 elever 95 000 kroner per elev. Kommunedirektøren opplyser at elevkostnaden ligger på 126 000 kroner ved Mysen skole for elever fra Tenor. For friskoleelever fra Mysen får kommunen altså en netto på cirka 31 000 kroner i pluss per elev kommunen slipper å holde skolebygg for og undervise, når transportkostnaden på cirka 11 000 kroner per elev holdes utenfor. Dette viser at kommunedirektørens folk ikke har satt seg tilstrekkelig inn i tilbakeføringselementet i korreksjonsordningen.
ANNONSE
Flere andre viktige sider ved økonomien som følge av friskoleetableringer er fullstendig holdt vekk fra informasjonen til kommunestyret. Er det fordi det ikke passer inn i bildet som ønskes tegnet for politikerne, eller er det på grunn av en glipp i kunnskapene fra «Grønt hefte»?
Her er noen av de utelatte momentene:
Når en friskole overtar elevene, vil friskolen også ha ansvar for utgifter til husleie, kjøp, bygging og vedlikehold. Kommunen vil da kunne spare betydelige midler til nybygg og vedlikehold av skoler i tiden framover fordi en del elever er på friskole. For eksempel vil en friskole på Slitu med stor sannsynlighet dempe presset på Mysen og Korsgård, som begge vil ha behov for utvidelser dersom det ikke er skole på Slitu og elevene overføres til nevnte skoler. Slik vil Slitu Friskole kunne gi kommunen en langt større innsparing enn den vil gi av utgifter.
At Slitu friskole har søkt om godkjenning for 130 elever betyr ikke at skolen vil starte opp med 130 elever fra første dag. Dette vil bygges opp over tid, noe som betyr en gradvis overgang for kommunen. Vi har vist ovenfor hva 70 elever betyr. Sannsynligvis vil noen av elevene til skolen komme fra andre kommuner, siden det ikke er andre kristne skoler i vårt nærområde. For elever fra for eksempel Rakkestad, Marker og Skiptvet vil ikke Indre Østfold kommune få noe trekk.
Det økonomiske trekket kommer uansett først halvannet år etter at elever går over til en friskole. Det gir kommunen tid til å tilpasse antall årsverk og kostnader i den offentlige skolen før trekket iverksettes.
Over tid er det god grunn til å tro at flere friskoleelever ikke svekker kommuneøkonomien, snarere tvert imot. Vi håper politikerne i kommunestyret ser mer nyansert på saken enn kommunedirektøren og politikerne fra Venstre til nå har gjort, og at de går sammen om en positiv uttalelse til etablering av Slitu Friskole. Dette vil sikre innbyggernes grunnleggende menneskerettigheter; muligheten til å velge skole i tråd med egne verdier og overbevisning.
ANNONSE