Diskusjonen om fremtiden til Kirkefjerdingen, Tenor og Havnås skole vekker sterke følelser. For mange er nærskolen selve hjertet i bygda.
Av: Hilde Katralen
Skolen spiller en viktig rolle utover undervisning, blant annet som møteplass, kulturbærer og arena for fellesskap. Det er allikevel kommunens ansvar å stille et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi sikre et best mulig skoletilbud for alle barn i Indre Østfold – også i årene som kommer?
Når skolestruktur skal avgjøres, kan økonomi fremstå som det bærende argumentet. Det er ingen tvil om at rettferdig og behovsstyrt ressursfordeling mellom skolene og kommuneøkonomien generelt er en reell utfordring som både administrasjon og politikere må ta hensyn til. Beslutningen må imidlertid først og fremst tas med utgangspunkt i hva som gir den beste kvaliteten og hva som er barnets beste, ikke basere seg på antakelser og følelser.
I debatten ser jeg at argumenter som at nedlegging av grendeskolene går på bekostning av trygghet, venner og stabilitet. Det hevdes at barn på større skoler «bare blir en i mengden», ikke blir sett eller hørt, og at deres behov ikke ivaretas. Det finnes også påstander om at større skoler fører til mer mobbing og utrygge skolemiljøer.
Jeg tviler på at det er mer mobbing på større enn mindre skoler, men la oss sørge for at argumentene som brukes er forankret i noe annet enn mine antakelser. En kunnskapsoppsummering av skoleforsker Thomas Nordahl fra 2022 viser at skolestørrelse alene har liten betydning for elevenes trivsel og omfanget av mobbing, bortsett fra en svak tendens til lavere trivsel på skoler med under 150 elever
I oppropet «Bevar grendeskolene våre» hevdes det også at nedlegging av grendeskolene går på bekostning av læringsmiljø. Det stemmer nødvendigvis ikke; ifølge Nordahl viser forskning at skolestørrelse har liten betydning for elevenes læring. Det er faktisk en svak tendens til at læringsutbyttet øker med skolestørrelse opp til ca. 500–700 elever, men synker litt etter dette.
ANNONSE
Det er først og fremst lærernes kompetanse, relasjonsbygging og skolens kultur som avgjør om elevene blir sett og får et trygt og inkluderende læringsmiljø, ikke skolens størrelse.
Barn trenger et sosialt miljø der de finner venner med like interesser og kan utvikle seg sammen med jevnaldrende. Større skoler gir mulighet for et bredt sosialt miljø og flere relasjoner, både til barn og voksne.
Erfaringer viser også at større skoler kan gi faglige og pedagogiske fordeler. Større elevgrunnlag gjør det mulig å etablere robuste og attraktive fagmiljøer der lærere kan samarbeide og utvikle arbeidsformer og undervisning sammen. Dette legger til rette for faglig fordypning, variasjon og behovsrettet tilpasning av opplæringen.
Mer stabile læringsmiljøer, der elevene møter et bredt fellesskap med mange jevnaldrende og kompetente lærere på større skoler, er ikke et argument mot nedlegging av grendeskoler.
Jeg forstår at nedleggelse vil oppleves som et lokalt tap, og flere argumenter for å bevare grendeskolene er legitime. Vi kan være enige om at enkelte elever trives bedre i små og oversiktlige miljøer, men for mange er det motsatt. Det er feil og urettferdig å hevde at større skoler ikke kan gi trygghet, trivsel eller gode læringsmiljøer.
Bak hvert tall i et elevregister finnes lærere som ser, medelever som inkluderer og fellesskap som bygges – også på større skoler. Trygghet, trivsel og tilhørighet skapes ikke av vegger og postnummer, men av mennesker som bryr seg. Og de finnes heldigvis overalt, ikke bare på Tenor, Havnås og Kirkefjerdingen!
ANNONSE