Hvert år 6. februar markerer FN den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse. Det er en påminnelse om at vi alle må jobbe videre for å hjelpe de som rammes for dette. Vi er dessverre ikke i mål selv om vi lever i Norge i 2022.
Av: Viken Høyre Kvinneforum v/ Kine Camilla Tøften, Indre Østfold Høyre og Lisbeth Grundt, Marker Høyre
I 1995 lovfestet norske myndigheter forbud mot kjønnslemlestelse av jenter og kvinner bosatt i Norge. Praksisen er også forbudt i flere land. Grunnen er at det er både helseskadelig, smertefullt og traumatisk samt at det går utover kvinners seksualliv.
Hvorfor skal vi bry oss? Siden 1995 er det kommet mange kvinner til Norge fra Afrika kjønnslemlesting av kvinner er vanlig, særlig i Sudan og Somalia. Omskjæring eller sunna skjer når jentene er mellom 5 og 14 år, men også på spedbarn og voksne kvinner. Disse kvinnene har født barn i Norge og dermed vært i kontakt med det norske helsevesenet både i forkant av fødsel, ved fødsel og via helsestasjonen.
For noen år siden holdt de borgerlige partiene et felles seminar på Stortinget som blant annet belyste temaet hva det vil si å være kjønns lemlestet kvinne og hvordan dette takles av helsevesenet. Ved en gynekologisk undersøkelse er det ikke vanskelig å se at en kvinne mangler klitoris. Men kvinnene som fortalte om sine erfaringer, kunne fortelle at de aldri hadde blitt spurt om grunnen til at de var kjønns lemlestet, eller fikk informasjon om hvilke tilbud som finnes for restaurering av klitoris. Selv etter flere fødsler var det ingen som tok opp temaet helt til de selv brakte det på bane. Disse kvinnene oppfattet tema som problematisk for norsk helsepersonell å ta opp, antageligvis fordi kunnskapen er for dårlig.
Temaet er sårbart, vi trenger derfor åpenhet og kunnskap for å hjelpe – og vi trenger et lovverk som beskytter. Fremdeles skjer det at spedbarn og unge jenter blir tatt med hjem til foreldrenes hjemland for å gjennomgå dette arkaiske ritualet til tross for at det opplyses både på helsestasjon og via informasjonsbrosjyrer på flere språk i Norge. For å stoppe denne praksisen må flere være på vakt – lærere, skolehelsesøstre og venner.
ANNONSE
Hvis du kjenner til et barn eller ung jente som står i fare for å bli sendt til utlandet for kjønnslemlestelse, kan man melde fra til barnevern eller politi. Politiet kan beslaglegge pass hvis det er en overhengende fare for at dette kan skje. Uansett om kjønnslemlestelsen skjer i Norge eller i utlandet, er det forbundet med fengsel i opptil 10 år for medvirkning eller utføring av denne praksisen.
Kvinner i Norge skal ikke utsettes for overgrep hverken på den ene eller andre måten!
(Leserinnlegg)
ANNONSE