I bare sitt tredje løp i klassen ROK Junior 125, kunne Philip Svendsen (12) igjen ta steget opp på det øverste trinnet på seierspallen i et go-kartløp. Det skjedde under helgens Håskenracet på NMK Andebu Go-karts anlegg ikke langt fra Tønsberg.
Hele 28 førere stilte til start i klassen ROK Junior 125, og det var tettere i toppen enn noen gang. Kun tusendeler skilte de beste fra hverandre i tidkjøringen, men Philip hang godt med og kvalifiserte seg inn til en 3. plass.
Med seier i Andebu, melder Philip seg for alvor på i kampen om sammenlagt-tittelen i ROK Junior 125 Cup, og gir samtidig klar beskjed om at han blir å regne med under Norgesmesterskapet som går av stabelen i slutten av august på Eikås Motorsportsenter i Bergen.
(Saken fortsetter under bildet)
12-åringen fra Skiptvet, har kun knappe to år på baken som go-kartfører, men lærer uhyre raskt, og var ikke snauere enn at han vant det første innledende heatet. Med en 3. plass i det andre heatet, var Philip klar for et startspor i første rekke i den første av helgens to finaler i ROK Junior 125-cupen – en cup hvor førstepremien gir en billett til verdensfinalen i Italia.
I en klasse hvor det i praksis ikke skiller noen ting mellom de beste, så gjelder det å være på rett plass til rett tid. Dette klarte Tord Raugstad fra KNA Klepp på Jæren, i den første finalen. Han stakk av med seieren foran Martin Hannevold Holt fra arrangørklubben NMK Andebu, og Philip måtte ta til takke med 3. plassen.
ANNONSE
(Saken fortsetter under bildet)
Philip hadde derimot andre planer i den siste og noe lengre, avgjørende finalen i Andebu. Etter å ha holdt 3. plassen ut fra start, angrep han Holt og Raugstad umiddelbart. I løpet av to svinger gjorde han to utrolige forbikjøringer og tok ledelsen allerede på første runde. Med flere konkurrenter på slep, holdt skjetvingen hodet kaldt i 15 lange og nervepirrende runder, og kunne til slutt krysse mållinja først av samtlige.
– Dette var rått! Etter heatseieren tidligere i dag, så visste vi at det var mulig, men det er vanskelig å kjøre forbi på denne banen så lenge han foran ikke gjør noen feil. Jeg fikk en mye bedre utgang ut på langstrekket enn Martin på førsterunden, så den plassen måtte jeg bare ta, og da jeg så at Tord hadde litt problemer foran der, kunne jeg ikke la være å ta den sjansen heller. Derfra og inn visste jeg at det gjaldt å ikke gjøre noe feil. Det var noen stressende runder underveis, for Martin lå og trykket på støtfangeren, men jeg klarte å holde sporet og ikke «åpne døra». Da var det deilig å komme rundt siste svingen på siste runde og se målflagget!
(Pressemelding/ innsendt sak)
ANNONSE