Sånn kan det nesten gå

Leserinnlegg
3 minutter lesetid

Torsdag 20. mai, i Spydeberg. Været er ok, og temperaturen fin.. Jeg må på apoteket og Europris. Så mopeden virker som et greit valg. Det er en liten sak på 68 kg..

Av: Tore Foss

Normalt kjører jeg bil, men moped er et hyggelig alternativ. Bilen veier forresten godt over 3000 kg, så den er jo ganske røslig av seg.

Vel.. Jeg putrer ned til Apoteket og får mine varer. Og deretter opp til Europris for å kjøpe litt såpe.

Det er nå det interessante begynner å skje.. Men først litt mer informasjon..

Jeg har kjørt bil i over 30 år. 10 av de innen transport med lastebil. Så jeg har for vane med å lese trafikkbildet alle veier. Være seg kjøretøy eller gående, og ev hindringer etc etc..

Så når jeg putrer over parkeringsplassen kan jeg jo ikke unngå å legge merke til den røde bilen med damen, som overhodet ikke ser seg omkring.. Hun bare kjører.. Så jeg må jo stoppe for ikke å bli nedkjørt.. Greit nok.. På en parkeringsplass viker vi alle mener nå jeg.. Men man bør jo se seg for.. Hadde det kommet et lite barn for eksempel…

På vei hjem så ser jeg at hun svinger av Stasjonsgata og inn Griniveien. Jeg fortsetter nedover Stasjonsgata og inn Wilses vei, og skal helt opp og bortover Glendeveien. Mens jeg putrer forbi Grinitun tenker jeg i mitt stille sinn at nå kommer hu sikkert som en rakett bortover Arnolds vei.. Så jeg følger nøye med..

Like sikkert som penger i banken kommer det en rød bil i hundre og helv.  Ja ihvertfall 60-70kmt.. Hun ser seg hverken til høyre, som hun skal pga vikeplikt, eller til venstre… Peiser på…

ANNONSE

Så den naturlige reaksjonen er jo da å tute, virkelig tute. Lenge..

Da blir det endelig reaksjon.. Og hun rekker å stoppe.. Og vinker beklagende…

Hva om jeg hadde stått på retten min?? Moped… Da hadde det blitt Kalnes eller kirkegården på meg…

Hadde jeg kjørt bil, som da altså har et enormt fysisk overtak pga str og vekt.. Da hadde du damen antagelig vært på vei til Kalnes..

Dette er noe man opplever hver eneste dag når man ferdes i trafikken i Spydeberg. Hver dag… Og nei. Det er ikke meg.. Jeg kjører forsiktig fordi jeg verken har dårlig tid eller har et ønske om å kjøre på noen.

Jeg håper politiet vil prioritere flere adferdskontroller i Spydeberg. På småveiene også. Da kommer jeg med kaffe til dem i så fall.

(Leserinnlegg)

ANNONSE

Del artikkelen