Regjeringa la 7. oktober fram statsbudsjettet med nye milliarder til koronatiltak. Dessverre lå det ingenting til landbruket, verken til investeringsmidler eller klimamidler i landbruket.
– Skuffende, sier Svend Arild Uvaag, fylkesleder i Østfold Bondelag, og peker på at slike midler ville gi økt næringsaktivitet og mer klimasmart matproduksjon.
Investeringsmidler til landbruket vil gi økt næringsaktivitet
Det er stor interesse for investeringsvirkemidler i landbruket i Østfold, og bønder i fylket vårt ønsker å bygge korntørker og -lager, og å modernisere husdyrbyggene på gården for å imøtekomme nye krav og for å bedre velferden for dyra og arbeidsmiljøet for bonden. Investeringsmidlene for Viken i 2020 blei allerede brukt opp i sommer.
Regjeringa har som mål at nye koronatiltak skal stimulere privat næringsliv og få folk tilbake i jobb. 300 millioner kroner i tilførte investeringsmidler vil utløse minst det dobbelte i investeringskroner, 600-900 millioner kroner, som går til lokale og regionale bedrifter som håndverkere, bygningsfirmaer og andre leverandører. Når en bonde planlegger å bygge ny driftsbygning, dreier det seg om store beløp.
– Vi foreslo i vår å bruke investeringsmidler som et effektivt tiltak for å få opp økonomisk aktivitet. Jeg er forundra over at regjeringa ikke har inkludert dette i koronapakkene hittil. Det vil bidra til varige arbeidsplasser, både i landbruket og i annet privat næringsliv, understreker Svend Arild Uvaag.
Landbruket ber om styrka klimasatsing
Landbruket er i gang med jobben for en mer klimavennlig matproduksjon. Landbrukets Klimaplan omfatter ulike tiltak for å redusere utslipp og øke karbonbindingen i jorda. Da er det nødvendig med virkemidler og ordninger som kan utløse investeringsvilje både hos utviklere av ny teknologi, og hos bonden. Regjeringa følger heller ikke opp dette behovet i statsbudsjettet.
– Mange av tiltakene vil kreve betydelige økonomiske løft for bonden, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag. Stortinget og næringa har gjentatte ganger bedt om en klimafondsordning. Det er et målretta tiltak for å gjennomføre klimainvesteringer på gården. Jeg er oppgitt over at regjeringa ikke har sørga for å få ordningen på plass, nå håper jeg Stortinget griper muligheten og får det gjennomført, sier Uvaag.
ENOVA er regjeringas viktigste klimaverktøy, og styrer mange støtteordninger for klimatiltak i sektorer som industri og transport. I forslag til statsbudsjett varsler regjeringa om rekordbevilgning til ENOVA og vil totalt sette av 3,3 milliarder kroner til foretaket.
– Et annet målretta virkemiddel for å utvikle ny landbruksteknologi, og få den ut på markedet slik at bonden kan bruke den, er å gi ENOVA ansvar for ei landbrukssatsing i form av et jordbruksprogram. Dette mener jeg er på høy tid, sier fylkeslederen.
ANNONSE
Store muligheter i landbruksteknologi
Norge eksporterer i dag grønn landbruksteknologi for flere milliarder kroner. Ny teknologi er avgjørende for å nå klimamålene. Samla bevilgning til forskning og innovasjon innenfor mat og landbruk er 1 milliard kroner for 2021, noe som er en liten nedgang, sammenliknet med året før.
– Jeg mener at dagens innsats ikke er tilstrekkelig, og at det både må en sterkere og en mer spisset innsats til for å få fart på utviklinga av grønn, norsk landbruksteknologi. Ved å etablere en egen satsing på landbruksteknologi kan regjeringa få mye igjen i form av økt verdiskaping og arbeidsplasser i industri og landbruk, understreker Svend Arild Uvaag.
Fakta
Investeringsvirkemidler (IBU)
- Midler til investering og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midler) er en del av jordbruksforhandlingene. Midlene deles ut fylkesvis, og bevilges til investeringer til det enkelte gårdsbruk.
- Støtten til det enkelte gårdsbruk varierer i omfang, men det kan maksimalt gis 35 prosent av investeringen. Investeringene er ofte så store at de ikke kan realiseres uten IBU-støtte. På grunn av stor søkning til IBU, og fordi prosjektene er store ligger gjennomsnittlig støtte på 15-20 prosent av investeringen.
- I 2020 var 450 mill. kroner tilgjengelig til IBU-midler. Disse var brukt opp allerede i sommer i alle fylker (unntatt Troms og Finnmark).
- Det er 129 fjøs med melkeproduksjon i Østfold. 50 av disse er båsfjøs. Fra 2034 må alle fjøs være løsdriftsfjøs.
Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke har sammen med forsknings- og industriaktører blant annet foreslått:
- Etablere forskningsprogrammet «Grønn landbruksteknologi» i regi av Forskningsrådet
- Ny innovasjonslab for landbruksteknologi i regi av SIVA og Innovasjon Norge
- Jordbruksprogram i ENOVA
- Et nytt eksportprogram for landbruksteknologi i regi av Innovasjon Norge
- Tilrettelegge for naturbruksskoler som testarena for ny teknologi
- Klimafondsordning med skatteincentiv
Klimafondsordningen
- Jordbruket vil øke klimainvesteringer som over tid kan bidra til reduserte klimautslipp og økt karbonlagring i jorda.
- En klimafondsordning innebærer at bonden kan sette av midler fra eget overskudd i et fond, og når midlene blir brukt til utvalgte klimatiltak utløser det en skattefordel.
- Etter hvert som kunnskap om aktuelle tiltak øker, og nye løsninger kommer på markedet vil flere tiltak bli innlemmet i ordningen.
Jordbruksprogram i ENOVA
- ENOVA SF skal bidra til teknologiutvikling som gir til reduserte klimagassutslipp. Selskapet eies av Klima- og miljødepartementet.
- I regjeringas nåværende avtale med ENOVA er ikke jordbruket en prioritert sektor. Regjeringa skal inngå ny fireårig avtale med ENOVA som trer i kraft fra 2021.
- Et eget jordbruksprogram vil gi ENOVA en tydelig rolle for å stimulere til økt konkurransekraft for ny, grønn landbruksteknologi.
- Programmet bør tilrettelegge for støtte av fullskala testing til umoden teknologi og mulighet for å støtte kjøp av ny teknologi i en startfase.
(Pressemelding fra Østfold Bondelag)
ANNONSE